Kontrakten kan bli ugyldig selv om det er benyttet intensjonskunngjøring

I EF-domstolens dom C-19/13, gjaldt saken en kontrakt inngått etter en ulovlig direkteanskaffelse. Oppdragsgiver hadde i forkant satt inn en intensjonskunngjøring, og spørsmålet var om dette kunne hindre kontrakten i å bli kjent ugyldig. I forskrift om offentlige anskaffelser er dette regulert i § 22A-1 andre ledd, som bestemmer at en kontrakt ikke kan kjennes uten virkning når oppdragsgiver først inngår kontrakten minst 10 dager etter en intensjonskunngjøring.

Etter sin ordlyd synes bestemmelsen å forutsette at en intensjonskunngjøring hindrer at kontrakten kjennes ugyldig, selv om oppdragsgiver vet eller burde vite at vilkårene for en direkteanskaffelse ikke er oppfylt.

EF-domstolen legger imidlertid til grunn at klageinstansen (i Norge vil det si domstolene) er forpliktet til å undersøke om oppdragsgiver har gjort en forsvarlig vurdering av om vilkårene for direkteanskaffelse foreligger. Herunder skal det legges vekt på den begrunnelsen som gis i intensjonskunngjøringen for at det kan inngås kontrakt direkte. Dersom vilkårene for å benytte intensjonskunngjøring ikke var oppfylt, er klageinstansen (domstolene) forpliktet til å kjenne kontrakten ugyldig.

EF-domstolen synes med dette å forutsette at en oppdragsgiver som vet eller burde vite at vilkårene for en direkteanskaffelse ikke er oppfylt, ikke kan gjemme seg bak en formell intensjonskunngjøring.